Åpenhetsloven – byråkratisering eller økt trygghet?

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven har trådt i kraft, og pålegger virksomheter av en viss størrelse direkte krav som må etterleves. Også mindre bedrifter som er del av en næringskjede må forberede seg på å redegjøre for at virksomheten har anstendige arbeidsforhold og at driften er i tråd med menneskerettighetene.

Loven er derfor som Ole Brumm sier, både en byråkratisk byrde og en kilde til økt trygghet i arbeidslivet.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022.

Lovens innhold, med alle dens konsekvenser for de virksomheter som blir berørt, er således i dag noe vi må forholde oss til. Spørsmålet er om loven er nok en administrativ utfordring for utøvende virksomheter, eller om den danner et grunnlag for et tryggere og bedre arbeidsliv. Mange vil nok mene som Ole Brumm, at «ja takk, begge deler» vil være et korrekt utgangspunkt.

Loven pålegger virksomheter av en viss størrelse å gjøre aktsomhetsvurderinger som skal sikre at det gjennom hele verdikjeden skal unngås brudd på menneskerettighetene, og skapes anstendige arbeidsforhold.

Direkte får loven virkning for alle virksomheter som ikke defineres som små foretak i regnskapsloven, og som selger varer eller tjenester i eller utenfor Norge. Uavhengig av organisasjonsform, omfattes selskaper som fyller to av de tre følgende premissene:

-          Har en årlig salgsinntekt over 70 millioner NOK

-          Har en årlig balansesum over 35 millioner NOK

-          Har over 50 ansatte som gjennomsnitt gjennom regnskapsåret

De virksomhetene som etter dette direkte omfattes, er nå pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger som så skal kunne offentliggjøres, og i tillegg kunne gi informasjon om egen verdikjede til alle som skriftlig etterspør dette. Plikten til å svare ut informasjonskrav trådte i kraft fra 1. juli 2022, mens redegjørelsen for aktsomhetsplikten skal skje første gang innen 30. juni 2023.

Aktsomhetsvurderingene tilsier at bedriften må undersøke og håndtere den risiko som foreligger gjennom hele næringskjeden for brudd på menneskerettighetene og kravet til anstendige arbeidsforhold. Loven krever at dette skal gjøres på regelmessig basis med lett tilgjengelig offentliggjøring på bedriftens nettsider innen den 30. juni hvert år, slik at det til enhver tid foreligger oppdaterte vurderinger. Ved funn av risikoutsatt drift er bedriften pålagt å gjennomføre risikoreduserende tiltak. Dette vil være krevende for den enkelte bedrift.

Kravene til aktsomhetsvurderingen etter åpenhetsloven tilsier at det ikke er tilstrekkelig å ha oversikt over egen virksomhet. Det tilligger ansvaret å ha oversikt over og kartlegge leverandørkjeder og forretningspartnere. Først når en slik helhetlig oversikt over næringskjeden er klar, kan den faktiske risikoanalysen gjennomføres med en undersøkelse over hvor i kjeden risiko kan foreligge og hvor stor sannsynlighet og konsekvens det vil være om brudd oppstår. Naturlig nok må virksomheten prioritere å utbedre de områdene der risikoen er størst.

Selv om en virksomhet ikke direkte omfattes av loven, vil underleverandører til omfattede bedrifter også måtte rapportere oppover i næringskjeden om sin interne etterlevelse av menneskerettighetene og ansattes arbeidsvilkår. Dette betyr at de fleste produserende og skapende bedrifter i Norge må forberede seg på etterlevelse av de kravene åpenhetsloven krever.

Intensjonen og hensynet bak loven er utvilsomt velment. At alle virksomheter bør og skal tilstrebe menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for alle som skaper og arbeider for bedriften er selvsagt. Historien har likevel vist at så ikke alltid skjer. Brudd på loven kan i Norge sanksjoneres av Forbrukertilsynet med både forbud og påbud samt økonomiske sanksjoner. Like vel kan bruken av sosiale medier med tilhørende negativ omtale og omdømmetap kan likevel trolig være en vel så stor risiko for virksomheter som ikke etterlever lovens krav.

Heldigvis synes det som om Forbrukerrådet søker å gi berørte bedrifter informasjon gjennom sine nettsider. Jeg anbefaler alle virksomheter som berøres av kravene i åpenhetsloven å søke informasjon på nettstedet https://www.forbrukertilsynet.no/apenhetsloven.

Som en oppsummering kan en konkludere med at tilnærmet samtlige produksjons- og salgsbedrifter direkte eller indirekte nå er tildelt ytterligere et lovmessig pålegg som vil avstedkomme økte administrasjonskostnader, både i tid og penger. Det er å håpe at næringslivet gjennom påbudet kan skape tryggere og bedre arbeidsforhold og bærekraftige løsninger som kan kvalitetssikres av både kontrollorgan og konsumentene, og ikke bare oppleve compliance-kravet som ytterligere et hinder mot å kunne drive god næringsvirksomhet.