Om å bli trodd, selv om overgriperen blir frifunnet

Skrevet av Jørn Mejdell Jakobsen

18. november 2018

Når straffesaker føres for retten er det allment kjent at «enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode». Dette som et rettssikkerhetsprinsipp for å unngå at uskyldige blir straffedømt. Hvis man skal kvantifisere det i prosent, skal man ligge oppunder 100% sikkerhet om at tiltalte har gjort det anklagen gjelder.

Når vi ved kontoret prosederer saker som bistandsadvokater, der vi representerer den fornærmede som har blitt utsatt for urett, trer vi inn i et interessant landskap med ett ben i strafferetten og ett ben i sivilretten. En bistandsadvokat er del av straffesaken ved at vi da skal ivareta den fornærmede og sørge for at vedkommende blir hørt og kommer seg gjennom prøvelsen saken kan være. Likeså viktig er at vi skal fremme og prosedere erstatningskravet som behandles sammen med straffesaken. Erstatningsretten er del av sivilretten med lavere bevisterskel for domfellelse. Her er det «nok» dersom retten finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at tiltalte har gjort det tiltalen gjelder. I prosent? 60 – 70% sikkerhet kanskje. Dette kan resultere i det litt snodige, at retten frifinner for straff, fordi det ikke er helt sikkert, men idømmer erstatning fordi det er rimelig sikkert at tiltalte har begått det anklagen omhandler.

Glen avsluttet nylig en lengre straffesak der han representerte tre barn som var fornærmet i en sak om vold og mishandling i nær familie. Tiltalte ble frifunnet for straff fordi retten ikke fant det bevist etter strafferettens regler at han var skyldig. Glen vant imidlertid frem i sin prosedyre om at det var bevist med en klar sannsynlighetsovervekt at barna hadde vært offer for tiltaltes regime i hjemmet, og retten tilkjente barna oppreisningserstatning.

Dette viser at selv om vår jobb som bistandsadvokat ikke er å prosedere på at tiltalte skal straffes – det er påtalemyndighetens oppgave dersom bevisene anses gode nok – så er det viktig å stå på for ofrene i en straffesak. Ved en full frifinnelse har mange ofre uttalt en følelse av å bli tilsidesatt og ikke trodd på, og at ubehaget med å gjennomgå straffesaksprosessen har vært bortkastet. Dersom bistandsadvokaten når frem og får rettens dom på oppreisningserstatning vil offeret – frifinnelsen i straffesaken til tross – ha nådd frem, og kan finne trøst i å ha blitt trodd, og samtidig motta en viss økonomisk kompensasjon for den urett som er begått.

Sondre Skytteren