Straff – fra et onde til rehabilitering gjennom ND-dom

Skrevet av Jørn Mejdell Jakobsen

30. oktober 2018

Tilbake i 1977 beskrev Høyesterett straff som «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.»

Vi jobber i Advokatfirmaet Mejdell Jakobsen både som bistandsadvokater, der vi representerer offeret i en straffesak, og som forsvarere, der vi taler tiltaltes sak. Samfunnsutviklingen har heldigvis gått videre fra 1977, og i dag har strafferettspleien et mer nyansert syn på reaksjonene etter at lovbrudd er begått.

I forskrift om straffegjennomføring fremkommer det nå at «forholdene skal legges til rette for at den straffedømte gis mulighet for å endre livsførsel og hindre tilbakefall.» Vi mener dette er en mer hensiktsmessig tilnærming, selv om det fra et menneskelig ståsted i gitte tilfeller kan være forståelig å ønske hevn og ubehag for den som har gjort en selv eller ens nærmeste vondt.

I saker der rusmiddelavhengige dømmes for kriminalitet knyttet til avhengigheten kan man i dag dømmes til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). I stedet for å puttes i fengsel dømmes man i en periode fra 2 til 5 år å følge Kriminalomsorgens individualiserte program som godkjennes og følges opp av domstolen.

Mari Sveen var nylig i lagmannsretten med en slik sak. Vår klient fikk i tingretten en ND-dom. Syv måneder (!) etter domsavsigelsen hadde fortsatt ikke Kriminalomsorgen iverksatt programmet for vår klient. Av tungtveiende personlige årsaker kunne ikke domfelte møte den dagen ordningen skulle tre i kraft, og våre klager og anmodninger om utsettelse i en kort periode ble avslått i det nå, plutselig, var viktig å iverksette programmet. Domfelte uteble fra oppstart, og tingretten omgjorde ND-dommen til seks måneder ubetinget fengsel.

Etter anke til lagmannsretten fikk nå vår klient en ny sjanse etter at retten ut fra en konkret individuell vurdering fant at han burde få en ny sjanse til å få iverksatt programmet og bevise at han er motivert, egnet og villig til å medvirke til en rehabiliterende straff slik ND-systemet krever.
Dette viser at det kan nytte å kjempe mot «systemet» for å fremme enkeltmenneskets verdier. Det er vår klare oppfatning at vår klient med denne dommen har langt bedre utsikter til å komme seg ut av rushelvetet enn om han nå skulle bli satt inn i et halvt år for så å bli løslatt til «ingenting».

Sondre Skytteren